Spørsmål og svar om insulinresistens

• Hvorfor er insulin fetende?
• Mye insulin og lite karbohydrater, er det dumt?
• Sensitiv for karbohydrater
• PCO, insulinresistens og acanthosis nigricans
• Slank og insulinresistent?

  

Hvorfor er insulin fetende? 

Jeg har med stor interesse lest boka di om kost i balanse. Synes den forklarer helt sentrale sammenhenger mellom kost og helse. Men problematikken insulin og fedme er likevel ikke helt enkel å forstå. Jeg har oppfattet at insulinresistens skal bety at inulinproduksjonen er tilstrekkelig, men at insulinet ikke virker, det vil si ikke makter å bringe blodsukkeret over i cellene. Det skulle da bety at blodet konstant har for mye blodsukker i seg, som ikke får "avsetning". Spørsmålet mitt blir: På hvilken måte virker denne tilstanden fetende? Man skulle kanskje tro at blodsukkeret nettopp ikke kan bli omdannet til fett, så lenge det svever "evig" rundt i blodbanen? Men noe skjer kanskje til slutt?

Svar:
Så lenge bukspyttkjertelen kan overprodusere nok insulin til å "overvinne" denne insulinresistensen, så klarer den jobben med å lagre blodsukker og fett i fettceller. Det er først når denne insulinresistens ikke kan kompenseres med tilstrekkelig produksjon at blodsukker vil hope seg opp i blod. Da har man også fått diabetes. Man kan ha insulinresistens og klare å overprodusere insulin hele livet uten å utvikle diabetes, mens andre får diabetes på et tidspunkt. I mellomtiden har det høye insulinet sørget for høy fettlagring og vektoppgang i tillegg til alle ande skader denne hormonforstyrrelsen medfører, bl.a. for mye fettstoffer i blod, høyt bodtrykk, hjertesykdom, fedme, hudplager, fertilitetsproblemer mm.
Mvh Dr. Lindberg.

 

Mye insulin og lite karbohydrater, er det dumt? 

Hvis man har stor og virksom insulinproduksjon, men lite inntak av raske karbohydrater, er det i seg selv fetende? Altså: Den lille mengden karbohydrater blir raskt brakt over i cellene, der det er "plass" til den som glykogen, slik at det ikke skjer en fettlagring. Med andre ord: En stor insulinproduksjon, "mye" insulin, behøver altså ikke nødvendigvis føre til fedme?

Svar:
Hvis man slutter å spise raske karbohydrater vil man ikke stimulere sin insulinproduksjon ytterligere. Hvis man også unngår mettet fett i tillegg og går en 20-30 min rask gåtur daglig, vil man etter noen uker få normalisert sitt insulinnivå. Da kommer kroppen ut av lagringmodus og kan igjen forbrenne kroppsfett normalt. Parallelt vi de langsomme karbohydrater sørge for gradvis energitilførsel, som kroppen rekker å forbrenne framfor å lagre som fett.
Mvh Dr. Lindberg

 

Sensitiv for karbohydrater 

Jeg er Dem evig takknemlig for Deres bok Naturlig slank som har gjort min verden til et bedre sted å være. Jeg følger dietten - ikke slavisk, men i hovedtrekk, og er blitt slankere, har fått kroppsfasongen tilbake og - ikke minst - har fått en styrke og et overskudd i hverdagen som jeg aldri kunne tenkt ville vederfares meg. Jeg er 56 år. Så det generelle spørsmålet: Når et menneske har fulgt Deres diett og holdt seg helt unna de raske karbohydratene i 2 måneder og da en dag spiser en kokt potet til middag, kan det da skje at fordøyelsen kommer så til de grader i ulage at man våkner om natten og kjenner seg uvel og endog har hatt mareritt? Kan det tenkes at man i årevis har hatt en intoleranse overfor enkelte matvarer uten å vite det (dog kjenne ubehag)? Og at dietten aksentuerer intoleransen? Vil De svare på dette, blir jeg enda mer takknemlig!

Svar:
Hvis man holder seg unna raske karbohydrater en periode, blir man mer insulinfølsom og vil kunne kjenne ubehag hvis man spiser dem igjen. Lykke til videre!
Mvh Dr. Lindberg

 

PCO, insulinresistens og acanthosis nigricans

Hei! Jeg er en dame på 33 år har 2 barn. Jeg har PCO og insulinresistens, begynte å bruke metformin 500mg og har begynt å trene. Vekta er 89, høyden er 157. Spørsmålet er at jeg har acanthosis nigricans. Finnes det noen behandling for den? Jeg har hørt om tabletter som heter GLUTATHIONE. Er det trygt å ta disse og hjelper det mot acanthosis nigricans? Kan man kjøpe disse tabletter på resept, eller hvordan kan man få tak disse?

Svar:
Acanthosis nigicans er mørkpigmenterte områder som forekommer spesielt hvor hud ligger mot hud i armhuler, under bryster, i lysker og andre hudfolder, men også på nakken. Det er ikke en sykdom i seg selv men symptom på annen underliggende sykdom, som regel forbundet med insulinresistens, overvekt, diabetes type 2 og polycystisk ovariesyndrom (PCO) slik som du selv beskriver.
Den viktigste behandlingen må rettes mot den underliggende årsak, dvs. insulinresistens. Her er vektreduksjon gjennom et lavglykemisk kosthold, mosjon, stressmestring og  nok søvn det viktigste. Dernest kommer medikamentell behandling med metformin.
Andre tiltak som kan bedre insulinfølsomheten og redusere insulinresistens er bl.a. daglig inntak av kanel (1,5gram), enten i maten eller som tilskudd (finnes på helsekost). Det finnes faktisk en studie fra USA som viste meget god effekt av kanel på insulinresistens ved PCO, se lenke nedenfor. Andre naturlige midler som kan bedre insulinvirkningen er bitter melon ekstrakt  (gymnema sylvestre), amerikansk ginseng (p. quinquefolius) og panax ginseng, samt ekstrakt av bukkehornkløver. Videre hjelper økt inntak av hvitløk og løk. Insulinresistens er en tilstand som medfører økt oksidativt stress og som betyr at kroppen har økt behov for antioksidanter. Det viktigste er å sørge for at man gir kroppen alle nødvendige byggesteiner for å lage selv de antioksidantene den trenger. En av de aller viktigste antioksidanter som kroppen lager er glutathion. En forutsetning er at man har tilstrekkelig inntak av svovelholdige stoffer, ikke minst aminosyrer. Man kan ta glutathion som tilskudd, men det er dyrt og noen mener at det ikke opptas direkte i tilstrekkelig grad. Det er bedre og rimeligere å sørge for å gi kroppen det den trenger for å øke sin egen glutathion produksjon. Mat som bidrar til dette er  asparges (direkte rik på glutation), brokkoli, spinat og avocado, rå egg, hvitløk, rent kjøtt. En annen måte å øke glutathion er å ta tilskudd av N-acetyl-cystein (NAC) som i Norge selges som medikament (Bronkyl, Mucomyst) og som brukes som slimløsende ved bronkitt. NAC omdannes til glutathion i kroppen. Alle leger kan utstede resept på disse. Rent glutathion selges ikke i Norge og må enten bestilles fra et EØS land via internett eller foreskrives av lege på spesialresept (registreringsfritak), men som jeg skrev er det trolig ikke verdt å ta rent glutation som tilskudd. Andre urter og tilskudd som kan øke kroppens glutathion er mariatistel (silymarin) som selges in Norge, alfa liponsyre (må bestilles fra utlandet), kurkumin (krydder i karri, finnes som tilskudd) og sist, men ikke minst sporstoffet selen, som mange mangler. Det finner du i paranøtter (2 om dagen dekker behovet), fisk, skalldyr, kjøtt. Selen nivået kan måles hos fastlegen og det bør helt ligge i det øvre normalområdet. Du kan også ta det som tilskudd, 100-200mcg dgl.
Det kan være en god idé å få tatt spesielle blodprøver som ser mer detaljert på behovet for spesielle næringsstoffer, inkl. antioksidanter,vitaminer, mineraler, fettsyrer, men slik prøve må sendes til utlandet og dekkes ikke av folketrygden. Det er dessverre få leger i Norge som spesialiserer seg på ernæringsmedisin.

For mer informasjon,se følgende lenker:
http://dermnetnz.org/systemic/acanthosis-nigricans.html;
http://www.mayoclinic.com/health/acanthosis-nigricans/DS00653/DSECTION=treatments-and-drugs;
http://www.hudlegekontoret.no/kategorier/sykdommer/acanthosis_nigricans;
http://www.pcoscoach.com/Herbs_for_pcos_cinnamon.html

Mvh
Dr. Lindberg

 

Slank og insulinresistent?

 

1. Jeg forbinder diabetes/insulinproblemer med overvekt. Jeg er ikke overvektig (er slank, men legger lettere på meg på magen), men jeg lurer på om jeg likevel kan ha problemer med insulinnivået/ insulinproduksjonen/har lavt blodsukker?

2.Jeg har dessuten lagt på meg 5 kg det siste året, og vekten peker nå oppover. Jeg har ingen problemer med min nåværende vekt, var veldig tynn tidligere, men jeg synes det er litt bekymringsfullt at den sakte men sikkert går opp. Veier nå 53 kg og er 160 cm.  I samme periode (det siste året) har jeg blitt samboer og spiser nå oftere middag (tidligere studenttilværelse betydde lite middag). Kostholdet inneholder nå mye brød, poteter, grønnsaker, pizza og pasta. Spiser lite sjokolade/potetgull/brus og liknende.

3.Jeg spiser ofte, men dersom det går mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid blir jeg sulten, ukonsentrert, irritabel, og etter hvert kvalm og får noen ganger hodepine. Det eneste jeg da klarer å fokusere på er at jeg må ha mat. Etter jeg har spist, for eksempel nøtter/rosiner, en brødskive, er alt helt i orden. Dette er verst om morgenen, og på formiddagen. Ellers blir jeg lett trist- og er i perioder deprimert, noe jeg lurer på kan henge sammen med matvaner? Jeg har de siste månedene begynt å trene, noe som har gjort underverker med humøret, men lite med magefettet/vekt.
Håper du kan hjelpe meg!

4. Relevante sykdommer/medisiner: Jeg er ellers nesten aldri syk, men er allergiker. Og har noen ganger trøbbel med magen - spesielt etter å ha spist iskrem/potetgull/godter og liknende. Jeg kan imidlertid spise litt iskrem etter et kjøttmåltid m/salat potet osv. Andre opplysninger: Jeg la på meg nesten 2 kg på to uker etter jeg begynte med p-piller, og har gått opp omkring 5 kg til sammen over ett år etter jeg begynte på p-piller. (Uten at jeg vet om dette skyldes p-piller). Tar antihistaminer i pollensesongen.

 

Svar:

Takk for henvendelsen. Jeg prøver å svare på dine spørsmål i samme rekkefølge:

1. Diabetes type 2  (som skyldes insulinresistens) er forbundet med overvekt i 80% av tilfellene. Også rundt 80% av overvektige er insulinresistent. Man kan imidlertid være slank og ha insulinresistens. Omtrent  9% av dem med insulinresistens er slank. Type 1 diabetes pasienter (som skyldes immunbetennelse i bukspyttkjertel og nedsatt/manglende insulinproduksjon) er som regel slank, men ikke alltid. At du legger lett på deg på magen tyder på at du er disponert for å kunne utvikle insulinresistens senere i livet, hvis du spiser feil, har stillestillende liv, sover dårlig og stresser mye.

2.Kostholdet ditt har nå mye stivelse, som omdannes raskt til blodsukkeret i kroppen. Dette øker også insulinet og medfører økt fettlagring rundt midjen. Blodsukkeret svinger da mye og hver gang det faller, fører det til økt sultfølelse og overspising, som igjen øker vekten.

3. Du føler behov for å spise ofte, nettopp fordi du velger ofte mat som har mye stivelse og fører til rask stigning og deretter raskt fall av blodsukkeret. Går du over til en balansert kombinasjon av langsomme, lavglykemiske karbohydrater, mer protein  og sunt fett, vil du få metthet som varer. Den vil også gi deg bedre og mer stabilt humør, bedre oppmerksomhet og konsentrasjon, fordi hjernen trenger stabilt blodsukker.  Svingende blodsukker, ikke optimalt nivå av viktige vitaminer som B12 og folat, ikke nok av omega 3 fettsyrer, selen og en rekke andre næringsstoffer er forbundet med dårligere humør og depresjon. Særlig for lite fisk kan øke risikoen betydelig. En mer detaljert beskrivelse av ditt kosthold og relevante blodprøver vil kunne avklare hva du evt. mangler og dermed hva du bør fokusere på kostholdsmessig. Også vitamin D mangel (for lite sol) er viktig faktor som bidrar til humørproblemer. Slik mangel er heller regelen enn unntaket i Norge, spesielt om vinteren.

4. Allergier og mavesymptomene gir meg mistanke om at du kan ha problemer med din tarmslimhinne og tarmflora, samt omega 3 fettsyremangel. Dette kan utredes og med rett behandling kan du få vesentlig bedring.

Mvh

Dr. Fedon Lindberg