Dett er Fedon Lindbergs tilsvar til kronikken i Dagbladet:
At poteten reddet utallige liv på begge sider av Atlanteren på 1700-tallet råder det ingen tvil om. Det som er langt mindre
enighet om, er behovet for økt potetforbruk i dagens vestlige samfunn med stillesittende livsstil og et kosthold som totalt
sett gir altfor stor blodsukkerbelastning, som medvirker til både fedme- og diabetesepidemien.
En ny generasjon
Poteten kan ha holdt Kåre Norum og flere generasjoner mette og friske, ikke minst under 2. verdenskrig, men dette er faktisk
svært lite relevant for de nye generasjonene, som opplever et redikalt endret verdensbilde, ikke minst hva angår tilgang på
mat og mindre fysisk aktivitet. Det er i dagens kontekst vi skal se på ulike matvarer og hvilken rolle de bør spille i kostholdet
til det moderne mennesket. Da nytter det ikke å ty til ernæringsmessig rosenmaling av poteten.
Mindre potet, men mer stivelse og sukker
Nordmenn spiser betydelig færre poteter enn før. Det er helt riktig. Samtidig har det skjedd en betydelig økning i forbruk
av pommes frites og chips, på bekostning av kokte poteter, som tross alt er et sunnere valg, når man først skal spise poteter.
Ris, pasta og til dels mer bakst og ikke minst et formidabelt sukkerforbruk har likevel sørget for at det totale karbohydratinntaket
(stivelse og sukker) har økt betraktelig de siste tiårene. Disse har erstattet all energi fra fett, som har gått ned fra rundt
42-44 energiprosent til 32-34% i de fleste vestlige land, inkl. Norge. Det er nettopp i denne perioden med mindre fett og
mer sukker og stivelse at fedme og diabetes har eksplodert. Vi kan trygt si at den ensidige fettreduksjonen og økningen i
karbohydrater neppe har hjulpet.
Ny forskning viser at poteten faktisk ikke er "ufalig"
Kaare Norum stiller et retorisk spørsmål: ”Hva finnes da av gode forskningsdata som kan underbygge påstander om poteters farlighet?
Ingen.”
Da kan Norum ikke ha fulgt helt godt i timen i det siste.
I februar utgaven av det anerkjente vitenskapelige tidskrift ”American Journal of Clinical Nutrition” kan vi lese om en ny
studie på 84555 kvinner mellom 34 og 59 år som deltok i den store og kjente ”Nurses’ Health Study” ved Harvard Universitetet.
Disse friske kvinnene ble fulgt opp i 20 år og deres kosthold ble registrert. Etter å ha korrigert for alder og andre faktorer,
både kost- og ikke kostrelatert, viste det seg at forbruk av poteter inkl. pommes frites var assosiert med økt risiko for
utvikling av type 2 diabetes. Risikoen var noe større ifm forbruk av pommes frites, men var klart økt også for poteter generelt.
Risikoøkningen var særlig stor hos personer med overvekt og stillesittende livsstil. Forskernes forklaring på dette er at
disse individer allerede har insulinresistens, som ser ut til å forverres av høyglykemiske karbohydrater, slik som poteter.
Andre grønnsaker er mer næringsrike enn potet
Norum påstår at potetens høye blodsukkerbelastning ikke spiller en rolle så lenge man spiser den samme med andre matvarer
som kjøtt, fisk, saus og rønnsaker. Det er korrekt at poteter vil føre til langsommere blodsukkerstigning i et sammensatt
måltid. De vil imidlertid fortsatt føre til større stigning enn for eksempel belgfrukter (linser, bønner, kikerter) som kan
være utmerkede alternativer til potet som tilbehør(selv om de ikke er like vanlig i Norge).
At poteten var en viktig Vitamin C kilde inntil nordmenn fikk god tilgang på appelsiner og andre frukter året rundt er neppe
en grunn for fortsatt økt potetforbruk. En ernæringsmessig sammenligning av poteten og to andre vanlige norske grønnsaker
viser at man får mye mer av viktige næringsstoffer som protein, fiber, vitamin C med mer fra brokkoli og hodekål og 10-18
ganger mindre blodsukkerstigning.
Forsvinnende liten effekt på vekt av fettredusert diett
Norum viser til en stor amerikansk studie av kvinners kosthold. Omtrent 50000 kvinner mellom 50 og 79 år ble fulgt opp i 7,5
år i en studie som skulle egentlig gi svar på om et kosthold med redusert fett og mye karbohydrater og frukt og grønnsaker
fører til mindre risiko for brystkreft , tykktarmskreft og hjertesykdom. Samtidig så man på effekten av et slikt kosthold
på kroppsvekten. Her har Norum heller ikke fulgt med i timen når han skriver at resultatene mht kreftrisiko ikke er ferdig
undersøkt. Det er de nemlig (8. februar, Journal of American Medical Association) og viser at de som hadde levd på såkalt
lav fett, høy karbohydrat diett hadde den samme forekomsten av brystkreft, tykktarmskreft, hjerteinfarkt og slag som de som
spiste nøyaktig det de hadde lyst på. Forskernes konklusjon var soleklar: Det er ingen grunn til å anbefale fettredusert kosthold
for å forebygge hjertesykdom og kreft. Studien var ikke planlagt og gjennomført på en måte som kan besvare om fettreduksjon
gir større vekttap. At det er for øvrig sunt å spise mer grønnsaker og frukt er godt kjent fra før.
Man kan ikke si med sikkerhet om behandlingsgruppen fikk litt lavere vekt (1,1 Kg etter 7,5 år) pga fettreduksjonen, eller
fordi de ble fulgt opp og ble mer bevisst på betydningen av kosthold og mosjon. Behandlingsgruppen spiste ikke mer hele gryn
og det ble ikke oppgitt om de spiste mer eller mindre poteter, så her kan man ikke bruke studien til å spekulere eller argumentere
for eller imot poteter og gryn.
I studien nevnes det ikke at også andelen fra protein økte i behandlingsgruppen fra 16.7 til 17.5%. Denne differansen på proteininntaket
alene kan forklare den lille vektreduksjonen som behandlingsgruppen oppnådde. Det er kjent at økt proteinandel bidrar til
økt vekttap selv om kaloriinntaket forblir det samme. Videre inntok behandlingsgruppen også 361 færre kalorier daglig, mens
kontrollgruppen 240.8 færre kalorier, en differanse mellom grupper på 120.7. Denne differansen kan også forklare vektforskjellen,
uavhengig av om fettandelen gikk ned eller ei.
Registrering av nivå av fysisk aktivitet var meget grovt og gjort bare 4 ganger (år 1, 3, 6 og 9). Det er ekstremt usikkert
å trekke dermed konklusjonen at gruppene hadde samme nivå av fysisk aktivitet i løpet av 7.5 år. Vi vet at oppfølging i seg
selv har effekt på livsstil, dermed kan vektforskjellen skyldes oppfølgingen (eller mer fysisk aktivitet) og ikke de spesifikke
rådene om fettreduksjon.
Denne studien viser IKKE at man går mer ned i vekt av å øke sitt inntak av poteter og gryn. Poteter ble ikke registrert spesielt
og inntaket av hele gryn var ikke høyere i behandlingsgruppen.
Kostholdsdebatten bør handle om et variert, sunt kosthold, ikke poteten alene
La oss nå sørge for at kostholdsdebatten i Norge ikke ender opp som ja eller nei til poteter. Det er etter mitt skjønn liten
grunn til å anbefale en økning av nettopp poteter, all den tid vi kan velge og vrake blant all verdens sunne (og dessverre
også mindre sunne) matvarer. La oss fokusere på å få virkelig variert og sunn kost på middagbordet. Dette oppnår vi neppe
med ensidig favorisering av poteten.
