Aftenposten skrev lørdag 5. september en sak om svakhetene ved den nye sunnhetsmerkingen av matvarer, Nøkkelhullsymbolet. Fedon Lindberg var blant de som ble intervjuet. Her kan du lese intervjuet med ham i sin helhet :
Aftenposten: Hvordan ser du på merkeordningen?
Fedon Lindberg: At det er behov for en merkeordning er det ikke noe tvil om . Jeg er ikke tilhenger av nøkkelhull-ordningen. Jeg er ikke
glad i sort eller hvitt tankegang, sunt/usunt og mener at kriteriene som er valgt er for snevre og vilkårlige, ikke vitenskapelig
dokumentert. Nøkkelhullsmerkingen virker overhodet ikke oppdragende, dvs. forbrukeren lærer ikke hvorfor en gitt matvare er
sunnere, men forventes å følge blindt det myndighetene mener basert på snevre og vilkårlige kriterier. Vi har flere eksempler
på at myndighetenes råd ikke nødvendigvis er de beste.
Det utrolige fra myndighetene er at de innfører en merkeordning som skal være frivillig! Dette blir trolig mest et markedsføringselement
for produsentene, ikke et folkehelsetiltak som kan hjelpe oss til å takle utfordringene vi står overfor (merkeordningen vil
bare få samme effekt som alle de ”fiber” produktene ”grov”-brød osv. som mange produsenter bruker i dag uten at produktene
nødvendigvis er så sunne). Problemet er at det finnes mange ulike modeller for en slik merkeordning og selv om de norske myndighetene
i mange år ikke har vært begeistret over det svenske system med nøkkelhull, har man endt opp med å innføre det, rett og slett
fordi verken Norge eller EU har klart å bli enig om et annet felles system.
Aftenposten: Tror du den vil få folk til å spise sunnere?
Fedon Lindberg: Jeg tror ikke at vi vil oppleve en forbedring av folks spisevaner i vesentlig grad pga denne merkingen. Smak, pris og tilgjengelighet
viser seg å ha større betydning når folk handler inn mat enn merkeordning. Derfor skal det langt tøffere tiltak til for å
bedre folkets spisevaner. Kanskje vil den ha en viss effekt hos dem som har minst forutsetning til å vurdere sunnhetsgraden
selv, men fortsatt vil pris være viktigere særlig i den delene av befolkningen som er minst opplyst.
Aftenposten: Hva er styrker og svakheter ved den?
Fedon Lindberg: Den teoretiske styrken er at den er enkel. Den er sånt sett valgt fordi mange forbrukere etterlyser en merking som skal sortere
matvarer i to kategorier: sunt/usunt. Nøkkelhullordningen er imidlertid så enkel at den kan bli feil og det er ikke bra.
For det første er merkingen basert på bare 4 ernæringsmessige egenskaper (fiber, fett, sukker, salt). En matvare som ikke
får nøkkelhull kan fortsatt være ganske sunn og en som ikke får nøkkelhull kan være mindre sunn. Det er med andre ord en for
snever vurdering.
I tillegg er kriteriene som er brukt vilkårlig og ikke basert på vitenskapelig dokumentasjon, for eksempel maks 10% fett
og maks 5% sukker i kjøttprodukter. Er det slik at 11% fett er usunt, mens 10,9% fett er sunt? Problemet er både at grensene
er vilkårlig (og var faktisk annerledes i Sverige fram til 2009, som førte til at mange matvarer som hadde nøkkelhull plutselig
mistet den, ofte pga mye sukker) og at de baserer seg på få parametere.
Når det gjelder brød er eksempelvis maks 5% sukker noe som vil kunne ha en positiv betydning i Sverige hvor de har tradisjon
for å tilsette masse sukker/sirup i brød (ofte 10-12%), mens det kan teoretisk føre til en økning av sukkerinnholdet i brød
i Norge. I og med at nordmenn dekker ca. 25% av sitt energibehov fra brød, kan en slik økning ha vesentlig negativ betydning
.
Et annet eksempel: All fisk kan få nøkkelhull. Noen fiskesorter har høyt innhold av kvikksølv og PCB. Er det bra??
Aftenposten: Mener du kriteriene sikrer en god sammensetning av produktene?
Fedon Lindberg: Nei, kriteriene er for vilkårlig og snevre, jfr. mine kommentarer ovenfor.
Aftenposten: Finnes det eventuelt noe bedre alternativ enn Nøkkelhullet, når hensikten at symbolet skal være forståelig for flest mulig?
Fedon Lindberg: Jeg har sett på ulike ordninger som anvendes i bl.a. England og andre europeiske land, for eksempel GDA. Jeg har større sans for denne ordningen, fordi den bestemmer ikke om noe er sunt/usunt, men opplyser om innholdet. Fortsatt
er kriteriene snevre og baserer seg på vilkårlige grenser. Jeg har størst sans for en ny amerikansk ordning, den såkalte Nuval som gir poeng fra 1-100, 100 er best. Ordningen er utviklet ved University og Yale med svært anerkjente ernæringseksperter bak.
Mer om den vitenskapelige dokumentasjonen bak dette systemet som heter ONQI, fåes her og her. Dette systemet tar hensyn til 30 ulike ernæringsmessige faktorer, ikke bare 4 som nøkkelhull-ordningen. Jeg liker også at det ikke gir en sunn/usunn merking som nøkkelhull gjør, men en gradering far 1-100.
Avslutningsvis vil jeg oppsummere slik: Jeg mener at vi trenger en bedre og mer opplærende og oppdragende matmerking, med langt bredere ernæringsmessige kriterier og langt bedre dokumentasjon enn nøkkelhull, for eksempel den nye amerikanske Nuval. Forutsatt at dette er på plass, bør en slik ordning bli påbudt , ikke frivillig.
Et eksempel på en mer informerende og opplærende merkeordning er den Fedon Lindberg for et par år tilbake selv utviklet for sin matvare-serie i samarbeid med sine partnere innen næringsmiddelindustrien. Denne merkordningen gir forbrukeren tydelig informasjon om hva som gjør disse varene til sunnere alterntiver og bidrar til å gjøre de reelle sunne valgene enklere.
