Flere vitenskapelige studier anslår at 30-40% av den hvite befolkningen er arvelig disponert for å utvikle forhøyet insulinproduksjon eller insulinresistens. Så mange som 70-80% av befolkningen i Afrika og på det indiske subkontinent er disponert for insulinresistens. Blant de som er overvektige, har så mange som 80 % insulinresistens.
Plager og sykdommer forbudet med insulinresistens
-
Overvekt (særlig rundt magen, selv ved normal vekt for øvrig)
-
Diabetes type 2 og forstadium til den (nedsatt glukosetoleranse)
-
Høyt blodtrykk
-
Høye triglyserider (fettstoffer) og/eller lavt HDL kolesterol (det gode kolesterolet)
-
Høy urinsyre
-
Økt blodlevringstendens og dermed økt dannelse av blodpropp (hjerteinfarkt, hjerneslag)
-
Ufrivillig barnløshet hos kvinner med overvekt, cyster på eggstokkene og økt vekst av kroppshår (PCOS syndrom)
Hvem får insulinresistens?
I følge WHOs ekspertgruppe er en kombinasjon av lite fysisk aktivitet og feil kosthold årsaken til insulinresistens. Mens
arvelige faktorer tillater deg å bli insulinresistent, bestemmer altså omgivelsene om du blir det eller ikke. Men ikke la
en eventuell diagnose på insulinresistens bli noen hvilepute og resignasjon for deg. Tvert i mot, prøv å vende det til å bli
motivasjon til å virkelig gjøre en innsats for din nåværende og framtidige helse.
Har du insulinresistens?
Det finnes mange metoder for å måle om du har hyperinsulinemi/insulinresistens. Den enkleste er å se seg selv i speilet:
- Har du økt fett rundt magen (selv om vekten ellers er nesten normal) er du arvelig disponert for hyperinsulinemi, og vil
utvikle insulinresistens.
- Har du BMI (kroppsmasseindeks) over 30, er det nesten sikkert at du har det.
- Det samme gjelder om du har forstadium til, eller har utviklet, diabetes type 2, eller om du har forstyrrelser i fettstoffene
som beskrevet ovenfor.
Ved Dr. Fedon Lindbergs Klinikker kan vi ta de nødvendige prøver. Prøven som heter c-peptid måler insulinproduksjonen, og bør tas om morgenen etter faste fra midnatt. Du kan samtidig få målt ditt kolesterol, HDL kolesterol, LDL kolesterol, triglyserider. Eventuelt kan du også få målt fastende blodsukker og urinsyre.
Behandling av insulinresistens
Når du vet årsaken til din overvekt og helseplager, vet du hvor du kan sette inn innsatsen for å bedre disse plagene. Du kan faktisk bedre dine helseplager betraktelig eller fullstendig og normalisere vekten din ved enkle grep i kosthold og livsstil. Hvorvidt du kan reversere plagene dine fullstendig kommer an på hvor tidlig du oppdager at du lider av insulinresistens og hvor konsekvent du er med ”egenbehandlingen”. Et lavglykemisk kosthold med sunt fett, tilstrekkelig protein fra fisk, kjøtt, egg og magre meieriprodukter samt rikelig med grønnsaker, belgfrukter og bær sammen med en aktiv livsstil er løsningen. Det finnes riktignok ingen trylleformel, og du må være villig til å prioritere annerledes i hverdagen når det gjelder ditt kosthold og aktivitetsnivå. Likevel er det den beste løsningen, og den eneste løsningen som er helt uten bivirkninger. Det vil si, den har faktisk positive bivirkninger som mer og jevnere energi, bedre humør, en god og regelmessig fordøyelse og virker i tillegg beskyttende mot andre sykdommer som blant annet kreft og hjertesykdom. Les mer om våre kostanbefalinger.
Syndrom X
Forskeren G. M. Reaven beskrev i 1988 hvordan forhøyet insulinproduksjon og insulinresistens henger sammen med en rekke tilstander som blant annet høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt. Han kalte tilstanden for “syndrom X”. Etter hvert er det brukt flere andre navn for “syndrom X”, som “metabolsk syndrom” og ”insulinresistenssyndrom”.
