Helsemyndighetenes praktiske ernæringspolitikk har vært altfor passiv. Det er noe jeg har ment lenge. Sånt sett er det positivt
å lese at Helsedirektøren ønsker å gjøre noe konkret for å bidra til at folk faktisk velger sunnere. Til syvende og sist vil
det også være god økonomi i dette, fordi fellesskapet vil trenge å bruke mindre penger på sykehus som er i konstant økonomisk
krise. Jeg etterlyser handlekraft og ikke bare festtaler.
Jeg vil ha en debatt om myndighetenes virkemidler i kampen mot fedmeepidemien og livsstilssykdommene den fører med seg. Skal
folket spise sunnere, må de sunne produktene gjøres rimeligere og lettere tilgjengelig. Dette er i stor grad myndighetenes
ansvar. Enn så lenge har for eksempel lavpriskjeden Kiwi vist større politisk handlekraft. Med pomp og prakt har Kiwi ”kuttet
momsen” på frukt og grønt. «Jo billigere det er, jo mer spiser vi. Jo mer vi spiser, jo sunnere blir vi», er mottoet. Rema1000
og andre kjeder som for eksempel Meny har svart med å senke prisene tilsvarende
Det er egentlig hårreisende at lavpriskjedene går foran, mens myndighetene dilter etter og berømmer tiltakene deres. Jeg synes
det er flaut at Kiwi gjør mer for folkehelsen (i forhold til økt grønnsaksforbruk) enn helseministeren.
Nasjonalt råd for ernæring og flere ernæringseksperter mener at fjerning av moms kan være et effektivt tiltak for å få folk
til å spise mer frukt og grønt. Myndighetene bør prøve det. Hvis frukt, grønt og fisk er blant matvarene myndighetene ønsker å fremme, bør de se på hva som kan bidra til lavere pris.
Momskutt er ett mulig tiltak, sier Fedon.
Jeg mener også at vi trenger en vesentlig bedre matmerking som skal guide forbrukerne til de sunneste alternativene i butikkhyllene.
Jeg er ingen stor tilhenger av nøkkelhullsmerkingen, dels fordi kriteriene for merking er ganske vilkårlig og kan slå feil
ut og dels fordi merkingen ikke har en opplæringseffekt. I tillegg blir det sort eller hvitt, nøkkelhullsmerket er sunt og
ikke nøkkelhullsmerket usunt. Jeg tror det er nesten umulig å lage en merkeordning som skiller sunt-usunt. Det kan føre til
en demonisering av sunne matvarer og bli en sovepute for forbrukerne. Jeg har mer tro på beskrivende og opplærende merking,
som gjør at forbrukerne selv kan gjøre informerte valg. Dette har jeg gitt uttrykk for mange ganger tidligere http://www.fedon.no/Mangelfull+sunnhetsmerking.9UFRDKWO.ips . Det er da også utrolig at myndighetene har valgt en merkeordning som skal være frivillig! Da blir den bare et markedsføringselement
for produsentene, ikke et folkehelsetiltak. Som bidrag til bedre merking, har vi utviklet en egen merkeordning http://www.fedon.no/no/Fedon_matvare-serie/Merkeordningen/ .
Sukkerskatt, fettmoms og annen form for usunt-pisk, er jeg ikke stor tilhenger av. Dyrere brus kan sikkert bremse coca-colaniseringen, men jeg er mer tilhenger av gulrøtter i dobbelt forstand. Helsemyndighetene
må fremme og markedsføre sunn mat som noe kult, velsmakende og godt og bruke de samme triksene som i andre reklamer.
En OECD-måling som har sett på hvor stor andel av landenes helseutgifter som går til forebyggende helsearbeid, viser at Norge
ligger svært lavt. Jeg mener et paradigmeskifte må til. Norge har et sykevesen, ikke et helsevesen. Vi bruker ikke mer penger
på forebyggende helse enn et middels budsjett for lanseringen av et nytt produkt. Mener myndighetene alvor om at forebygging
er et viktig folkehelsetiltak, må de ta hensyn til dette og våge å bruke penger på tiltak som gjør at vi tar de sunne valgene.
Myndighetenes nye kostråd finner du her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3646097.ece
